De som kjenner meg godt, vet at det skjer noe med meg medio februar. Min forklaring på det er alltid at februar er den første sommermåneden (for det er egentlig vår, og vår er egentlig litt sommer, og nå kan jeg gå med vårklær og sommersko), noe som stort sett resulterer i at det gode humøret får seg noen slag av forkjølelser, urinveisinfeksjoner og kuldeutslett. Likevel er det ikke så farlig siden det nesten er sommer.
Men egentlig så tror jeg denne forandringen er forankret i at februar er bursdagsmåneden, og da jeg var liten så var bursdag det beste som fantes i hele verden. Det var Lisa-dagen (uka (måneden))! Og jeg hadde bursdag i vinterferien og alltid var det fri. Nå har jeg levd såpass mange år at jeg har lært at det er flere som har bursdag på dagen min, at man aldri har fri lenger, og at sommerklærne ikke ser så bra ut på en februarkropp uansett. Legg til litt værgikt og det faktum at jeg aldri kjører noe sted lenger - men går og tar kollektivt - så er plutselig februar bare en måned hvor det blir litt lysere og jeg har vondt i beina og studielånet kommer med litt kortere mellomrom.
Og man er egentlig bare spesiell for 1) familie, 2) evt. kjæreste og 3) den innerste sirkelen av venner som enten genuint liker deg eller som har gått på en smell en gang og fortalt en hemmelighet som gjør at man er knyttet sammen for alltid fordi man ikke kan risikere lekkasje.
Det har jeg lært.
Til gjengjeld er det ikke så veldig mange som er spesielle for meg heller. Du får ikke en hel dag av meg når du har bursdag, for jeg har andre ting å gjøre. Sannsynligheten er stor for at jeg ikke husker den i det hele tatt, for nå har det blitt overload i bursdagsarkivet mitt som før var ganske ryddig og lett å finne frem i. Nå er det så mange å forholde seg til og så mange som ikke minner meg på det lenger.
Så nå ligger jeg i sengen klokken halv fire på en onsdag fordi jeg har "ferie", i teorien, men ikke i praksis. Forskjellen er at jeg kan photoshoppe rett fra sengen med god samvittighet, og trenger ikke ta på meg ordentlige bukser for å gjøre det (definisjonen på en vellykket dag: jeg har hatt på ordentlige klær i minst fem timer. Øredobber trekker opp).
Jeg har ikke noe bilder å vise dere. Men helt siden jeg skrev forrige innlegg har jeg hatt en sang på hjernen, så for å få det ut av systemet limer jeg den inn her.
Og her er en lollipop-is
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar