Copenhagen Fashion Week

Vi var på Copenhagen Fashion Week forrige uke. Eller, for å være mer korrekt: vi var i København mens Copenhagen fashion week pågikk. For vi studenter, som er nederst på rangstigen, kan bare drømme om å slippe inn på de kule og hippe visningene og møte de kule og hippe folka og få hippe og kule kontakter. Men det var vi klar over før vi kom. Instruks: ikke kle deg i allværsjakke og joggesko. Det var egentlig greit, for jeg har ingen allværsjakke. Jeg har en jakke som er så hinsides varm og som jeg renner bort i når gradestokken viser mere enn null grader, og en kåpe som er veldig fin men som passer best med ullundertøy til. Og hva er vitsen da? Jeg skulle ønske jeg hadde en allværsjakke. Men jeg hadde ikke tatt den med til Fashion Week, altså.

Som den gamle damen jeg har blitt, gledet jeg meg mest til å dra på messer og se nye trender, og jeg håpet å slippe unna nattklubber og fyllesyke. Den kommer jo bare jeg bikker tre enheter nå om dagen. På en god dag - kanskje fire. Men øl så jeg frem til, øl og pølse i skjønn forening.

Allerede der gjorde jeg egentlig en stor feil. Der er jeg ute av fashion-gamet. Man skal ikke glede seg til øl og pølse, man skal glede seg til bobler og kanapéer! Eller aller helst, være litt likegyldig til bobler og kanapéer og bare ta imot. Så jeg gjorde begge deler. Hvis scones kan regnes under kanapé-kategorien...

Så vi trampet rundt på messer og tok kataloger hos de som så snille ut. Og siden krystallene i øret mitt har løsnet og bare flyter rundt (har ikke helt skjønt om vi egentlig har krystaller i øret fra før av, og mine er løse, eller om jeg har fått krystaller som både er der og som er løse. Informer meg gjerne!), så kjentes det ut som jeg gikk på en båt i veldig dårlig vær. Hele dagen og hele natten. Og jeg gjorde i tillegg VERDENS største rookie mistake og tenkte: Disse nye skoene var jo egentlig ganske ålreite å gå i! Hva om jeg går dem inn i dag - som vi skal gå HELE dagen? Minus en stjerne i min egen bok. Og alle andres. For etter vi hadde stukket innom en stoffbutikk og kjøpt Chanel-stoff på halv pris, da var det nok. Smertene var så intense at jeg ikke har opplevd maken siden sist jeg hadde samme idé. Så stakkars romkamerater måtte avbryte shoppingen fordi jeg måtte til hotellet og ta av meg skoene og legge meg på sengen. Og sove en halvtime. "En halvtime på øret". Men det tror jeg er den beste halvtimen på øret jeg noengang har opplevd. Våknet til Marabou-sjokolade og 7.5%-øl fra 7Eleven.

Vi er kommet til veis ende på denne historien som ikke har inneholdt noenting. Jeg har kommet frem til at turen lærte meg tre ting:


  • Jeg har glemt hvor mye jeg elsker pickles! Det er for lite pickles i Norge!
  • Jeg må lære meg å lære meg ting av ting jeg har gjort feil før. Konsekvenspedagogikk tror jeg det heter. Eller sunn fornuft. 
  • Mote er rare greier, men så langt liker jeg det jeg ser. Frem til neste sesong, naturligvis. 





1 kommentarer:

Anonym | 11. februar 2013 kl. 19:40 sa...


Krystallsyken ( BBPV; Bening Posisjonell Paroxysmal Vertigo)

Krystallsyken er trolig en av de vanligste årsakene til anfallsvis svimmelhet, denne tilstanden rammer oftest kvinner, særlig i aldersgruppen over 40 år.

Årsaken til krystallsyken finner man i det indre ørets balansesenter. Små ørestener av calsium løsner fra en membran og sklir ut i en eller fler av buegangene, oftest den bakerste.

Man kan oppleve en extrem svimmelhet etter man snur hodet til en av sidene, anfallet varer omtrent 20 sekunder etter man retter opp hodet igjen.

De fleste tilfellene vet man ikke hvorfor disse krystallstenene løsner, men man tror aldersforandringer er en viktig årsak. En del av tilfellene kan oppstå etter hodetrauma.

Behandlingen av krystallsyken kan utføres med en teknikk som kalles Epley´s manøver, som går ut på å tømme tilbake krystallene fra buegangen til balansesenteret hvor de opprinnelig kommer ifra.

Denne teknikken brukes om problemområdet sitter i de bakre buegangene (ca 80% av tilfellene)

Teknikken som brukes for de laterale buegangene, kalles barbeque-manøver, eller "gator-roll"

Ubehandlet kan denne tilstanden gå over av seg selv, men i visse tilfeller kan den sitte i lange perioder. Prognosen er god, og ca70-90% blir bra etter behandlinger, når rett diagnose er stilt.

Hilsen søsteren din som må google alt ;)

Legg inn en kommentar

Drevet av Blogger.

Søk i denne bloggen

 

Copyright © 2010 Ma Petite Armoire All Rights Reserved

Design by Dzignine